Reisebrev fra Armand

Morgenstemning

Det var veldig fint med samling i Valnesfjord. Jeg merket det om morgenen, når sola brøt gjennom skodda, folk stod opp og stemninga var god. Jeg likte det! 

"Alt er mulig og uterommet har god plass"

Til daglig er jeg leirskolelærer og "gledespike", og tar imot ungdommer på Sjunkhatten leirskole. Her møter jeg en del ungdommer som har litt trøbbel. I tillegg har jeg også et opplegg med Krisesenteret i Salten. Jeg liker jobben min.

Uterommet er et stort og godt rom å være i, og det er fint å kunne gi flere opplevelsen av dette. Først vil jeg komme med en erkjennelse. Jeg har vært lærer i snart 40 år, og jeg var helt klart skolen sin mann lenge, - jeg tenkte at de som ikke klarte det hadde trøbbel, og brukte språk og begreper som la ansvaret på ungdommene selv. I dag tenker jeg annerledes.

Skolen er kjedelig for mange. Det er mye teori og mange krav.  Har du litt trøbbel (noe alle unge mennesker skal innimellom), så blir det meningsløst og du gidder ikke være der. Er du så tøff at du tør å være hjemme eller lage opprør, da får du et annet tilbud. De ungdommene som gjør opprør går veien for et nytt skolesystem, så de må vi hylle. Alt med skolen må endres, og det må starte med menneskene. Det er system-mobbing at vi mer eller mindre ofrer de 3500 som går ut av grunnskolen uten en eneste karakter hvert år. Systemet er slik det er nå, ikke rigget for alle. 

Heldigvis kan jeg digge og dyrke de som trenger litt ekstra på leirskolen, og gi dem en så maks god opplevelse som mulig den uka de er der. Alle leirskoleukene starter med et møte, “et bekymringsmøte” hvor de voksne forteller hvem som er urolig, utagerende, har ADHD eller lignende. Alle de setter jeg et hjerte ved siden av, for de vet jeg at det kommer til å gå bra med. 

Aktivitetshjelpemidler

Gjennomgangen til Inger Sjöberg ved Valnesfjord helsesportsenter om utstyr som finnes for å tilrettelegge for friluftsliv var fantastisk! 

På leirskole er det fra tid til annen noen som trenger noe helt ekstra, og da er det så greit å vite hva som finnes, og at vi også har testet det og vet hvordan det funker. Flere ting tar jeg med meg og tenker at vi kan adoptere på leirskolen. Jeg følte også, uten at jeg vet det, at det kunne være mulig å ringe helsesportsenteret å spørre om eventuelt utlån. Det hender jo 2-3 ganger i året at behovet er der. 

Om å møte flokken

Det handler ikke nødvendigvis om naturen, men å treffe de gode menneskene. I tillegg vil jeg trekke fram nettverksbygginga, relasjonene, det sosiale planet. Det at vi møtes og blir kjent, oppdager at andre også har interesse for natur og friluftsliv, og plutselig treffe noen som driver med noe helt sært innerst i Salten.  Det gjør at jeg føler at jeg ikke er så alene om å tenke slik “at det å gjøre ting i naturen er bra”, for det er fort å tenke at dette er man litt alene om, noe man driver med selv, men så skjønner man at det sitter massevis av folk rundt omkring og brenner for det samme. At vi kan samles slik er veldig bra! 

Det store hjerterommet

Jeg er nesten aldri på nett selv, men jeg vil tro at det er folk som følger med og lar seg inspirere. Jeg ser jo at det er mange flere familier og folk ute i naturen etter covid 19. Vi er heldige som har naturen så nært, det er en soleklar fordel. Pandemien gjorde oss kanskje enda mer takknemlig for å oppleve naturen, der det er plass for alle uten trengsel. I Naturen kan man fortsatt være sammen, uten å være oppå hverandre, og i naturen er det mestring for alle. 

Bærekraft

Jeg bruker å være kritisk, men det var ikke mye å være kritisk til denne gangen, altså. Det var bare et par ting jeg tenkte på, vi må ha lov til å være litt kritisk også. Når vi skal gjøre alt såpass naturvennlig som vi gjør, bør vi også tenke litt mer kritisk rundt maten. Vi woket kylling som ikke var økologisk, som et eksempel. Friluftsliv handler også om mat, og det hadde vært fint med mer kortreist mat og et ekstra fokus på at mat også er natur. 

Jeg skjønner at det ikke er mulig å alltid ta alt, men det hadde vært fint å ha et blikk på akkurat det når vi samles slik.

Hilsen Armand

Styret i Helse I Fri Luft vil takk Armand for hans betraktinger i dette reisebrevet. Armand som er en av 23 deltakere på kursrekken i Naturbasert terapeutisk arbeid - NORD.

Vår siste samling på Modul 2 ( den praktiske modulen) i denne kursrekken finner sted 28 -29 september først ved stall Valle - hvor vi skal ha fokus på dyreassistert terapi, og få kjennskap til Bodø Hest og Helse sine metoder i hesteassistert terapi. Videre skal vi til Bodø Naturskole - og Sjunkhatten Nasjonalpark. Hvor deltakeren på kurset blant annet skal få prøve seg i feltet, ved å lede gruppe.

Vi gleder oss!

Alle foto i dette reisebrevet er tatt av: Kristine Nordland